Tema for høstens første foredrag, 13. september, er makrellstørjen. Seniorforsker Leif Nøttestad spør: Hvorfor er makrellstørja kommet tilbake til norske farvann etter å ha vært borte i nærmere 40 år? Og hva betyr dette for fremtiden?
Makrellstørje er verdens største tunfiskart. Den kan bli over 700 kg tung, og er utbredt over nordlige Atlanterhavet og i Middelhavet. Den kan svømme 70 km/t, krysse Atlanterhavet på 30 dager og dykke ned til 1000 meters dyp. Den østlige makrellstørja gyter i mai–juni på tre gytelokaliteter i Middelhavet. Etter gyting legger de ut på næringsvandring hvor de største individene vandrer lengst mot nord i Atlanterhavet på leting etter mat. Sild, makrell og annen stimfisk er blant de viktigste byttedyrene for makrellstørje.
Den 16. september 2016 ble en merkedag i moderne norsk fiskerihistorie. Da fanget fartøyet M/S «Hillersøy» 191 makrellstørjer på vestlandskysten i ett eneste notkast. Det har de siste par årene blitt størjefeber i hus og heim langs norskekysten, og den er mye kjekkere enn influensafeberen.. Er det noe som skaper engasjement og stor ståhei, ja så er det nettopp makrellstørja. Når den i tillegg nå er å finne nærmest helt oppi strandsteinene langs kysten vår om sommeren og høsten, så er det et aldri så lite sant eventyr vi er vitne til. At en stim av makrellstørje også ble observert midtvinters i februar 2017 rett utenfor kysten av Vesterålen er oppsiktsvekkende, siden det aldri før har blitt registrert makrellstørje i Norge om vinteren.
Hvorfor er makrellstørja kommet tilbake til norske farvann etter å ha vært borte i nærmere 40 år? Hva vil framtiden bringe når det gjelder utviklingen av denne fenomenale fisken langs norskekysten og uti det produktive Norskehavet? Den som kommer på foredraget får høre og se!
Foredragsholder Leif Nøttestad er seniorforsker ved Havforskningsinstituttet og professor II ved Universitetet i Bergen. Han jobber med forskning, rådgivning og formidling knyttet til noen av de mest tallrike og sentrale fiskebestander som makrell, sild og tunfiskarter. Han er også årlig på spennende forskningstokt i ulike hav-, kyst-, og fjordområder.
